Sunt Folkevett

Hender det du snakker deg selv ned? Blir du lett overveldet? Blir du oversett? Misunner du din neste? Har du gjort noe du angrer på? Installert en app som tok over livet ditt? Trenger du å bekjenne deg, men har ikke råd til psykolog? Ikke katolsk nok til å skrifte? Da kan du heller lesse dine frustrasjoner over på oss. Skriv det anonymt ned på en lapp så gir vi deg en scene informert av dine pinsler. Utøverne på scenen håndterer dagligdagse utfordringer under åket av dine kvaler. Du er ikke alene. Vi står i det sammen.

Etter pausen pitcher vi produktene du ikke visste du hatet, fordi de ikke eksisterer…ennå. App`er som utnytter dine verste svakheter. Dippedutter som stjeler søvn. Du får se scener fra en verden der produktene finnes. Kanskje er de nyttig for folket, kanskje er det innovasjon blottet for sunt folkevett.

Hjernen vår er designet for å sitte rundt leirbålet med flokken, den fungerer dårlig alene foran en skjerm. Derfor serverer Sunt Folkevett protestteater mot menneskefiendtlige algoritmer, digital kapitalisme og ultraprosessert mat.

Vi nekter å individualisere ansvaret for folkets psykiske og fysiske helse, og insisterer på at samfunnet må ta sin del av ansvaret.

Vi spiller på norsk og/eller engelsk avhengig av det språket publikum forstår.

Det er lett å bli revet med når Tek-gutta spår menneskenes undergang eller garanterer at Superintelligensen flyr inn for å redde oss. Nobelprisvinner i kjemi, Demis Hassabis hevder at KI betyr slutten for all sykdom. Om bare vitenskapen får utvikle seg fritt og uhemmet inn i evigheten skal alt kjipt omsider kunne fikses med en pille. Medisinsk forskning makter ikke å mobilisere helt samme begeistring. Vi ser tvert imot at folket utvikler sykdom fordi mennesket nekter å innrette seg i det økologiske samspillet evolusjonen møysommelig har lagt til rette for oss. Jeg foreslår mindre naiv reduksjonisme, mer aktelse for mellommenneskelige interaksjoner. Et konsept tek-oligarkene ikke har forutsetning for å forstå, der de befinner seg på spekteret, nedi et kaninhull, vandrende målløst rundt i Mannosfæren. Tek-guttas og brocasternes hang til å måle, veie, rangere og kåre vinnere funker rett og slett dårlig for alle oss som ikke er ung mann med markert kjeve og grunder-nykker. Oss som er kvinner og menn, unge og eldre. Det er menneskelige relasjoner som holder oss friske, ikke stadig dypere gensekvensering og flere antidepressiva.

Transhumanisme, selvoptimalisering, looksmaxing og biohacking er livsstilsendring på steroider, pakket inn i en teknologioptimisme for å sikre vågale investeringer. Kulturteoretiker Mark Fisher observerte at Kapitalismen anses som eneste alternativ, mennesket fatter kun «den sterkestes rett». I teateret ser vi derimot at historiene, følelsene og opplevelsene oppstår mellom menneskene, i relasjonen. Det skjer forbausende lite interessant på et «monologmøte», eller der frykten for en enerådig maktperson rår. Deltagelse i samfunnet – enten det er korøvelse, på teaterforestilling eller i idrettslaget – er godt for oss, det er faktisk livsviktig.

Derfor trenger vi at myndighetene legger til rette for fellesskap mellom menneskene i samfunnet vårt. Vi trenger at immunforsvaret vårt reguleres og vi trenger at staten regulerer. Regulatoriske T celler tar hånd om immunforsvaret, så fremt vi slutter å bekjempe artene vi er gjensidig avhengig av (mikrobiomet). Myndighetene må derimot ta seg av digital kapitalisme, ikke ved å begrense tenåringenes sosiale liv på mobilen, men ved å ta problemet ved roten. Beklager, Tek-gutta må gå.

ref: Folkehelseundersøkelsen, Folkehelseinstituttet

Foto: Fillip Glezgo  Film: Barbara Janowska / Forskning til folket