Hvordan tenker en kreftcelle? Kanskje tankegodset ikke er så fullstendig fremmed for det moderne mennesket, inkludert de av oss som kommer seg opp og frem på andres bekostning, samfunnets kreftsvulster. Kreftcellens tragiske skjebne skyldes ekstrem selvopptatthet, den ødelegger både sin vert og seg selv. Den lengter tilbake i evolusjonen til den gang den var et encellet dyr, og ikke hadde naboceller å ta hensyn til. Men kroppen på mikronivå og samfunnet på makronivå fungerer bare når bestanddelene innser at de er gjensidig avhengig av hverandre, og er villig til å leve kollektivt.
Forskning Til Folket trer inn i rollen som kreftcelle for å forklare hvorfor og hvordan en celle kan skifte personlighet og bli til sykdommen kreft.Henriette blir Kristine Kreftcelle, en sjarmerende – men akk så manipulerende – dame som kun tenker på seg selv. Selv om temaet er alvorlig nok, så er opplegget av det underholdende slaget. Et foredrag ispedd korte møter med Kristine Kreftcelle. En samfunnsatire og presentasjon av kreftcellens tankesett basert på en kronikk i Aftenposten 2013. Henriette hopper tidvis inn og ut av rollen som kreftsvulst på ulike stadier, med de manipulasjonsevner og den eksentrisitet som forventes av en kreftcelle med ambisjoner. Kreftcellen er en skikkelig drittsekk som bare tenker på seg selv, og det gjelder kreftsvulster i kroppen så vel som svulster i samfunnet. De som utnytter andre, bruker opp ressurser og omsider forårsaker sitt eget endelikt.
Ved å konfrontere publikum med kreftcellepersonligheten og få dem til å innse hvor lett det er å la seg rive med og bli fascinert av slike typer kan de skjønne hvordan utviklingen fra en enkelt mutasjon til en fullverdig metastaserende svulst kan skje selv den beste. På den annen side er det mulig å sette inn mottiltak på hver eneste trinn i denne utviklingen. Man skjønner at en diagnostisert kreftsvulst kan ha svært mange ulike utfall. Inkludert ingen sykdom overhodet. Frykten for sykdom grunnet manglende kunnskap om kreftens ”tankesett” kan være vel så lammende. I etterkant får publikum en tøysete personlighetstest der de kan finne ut i hvilken grad de har en kreftcellepersonlighet eller en normal cellepersonlighet. Disse to ytterpunktene representerer ekstrem egoisme eller ekstrem kollektivisme hvorav ingen er optimal for mennesker, men alle personlighetstrekkene er omtalt i foredraget og gir et nikk til avdøde Per Fuggelis læresetning ”Ikke vær et 1-tall på jorden, bry deg om flokken din».
Her er historien om hvordan kreftcellen unnslipper immunforsvaret : ved å gjemme unna kjennetegn som kunne ha avslørt onde hensikter. Vi anvender flanellograf i formidlingen av kreftvitenskap. Det er slett ikke bare historier om Jesus som egner seg på flanell, nemlig.
Alder på publikum: Foredraget passer ungdom og voksne. Spillestil og valg av metaforer tilpasses alder på publikum.
Varighet på hendelse: 60 minutter foredrag + 20 minutters utfylling av personlighetstest og/eller diskusjon.
Bestillingsfrist: 2 uker i forkant.
Kontakt: henriette.ertsas@uib.no Tlf: 97601192
Avgift: GRATIS for ungdomskoler og videregående skoler, og øvrige foreninger som ønsker informasjon om kreftvitenskap som alle kan forstå
Forestillingen dekker disse læringsmålene i læreplanen for naturfag (NAT01‑04)
Folkehelse og Livsmestring Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn (…). Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, (…) hører også hjemme under dette temaet.
Kompetansemål
«gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap (10. trinn)
» undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet (…)»
«Sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon (10.trinn)
«beskrive DNA og hvordan egenskaper arves, og gjøre rede for hvordan arv er en forutsetning for evolusjon (vg1 sf, naturfag)»
«drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder (vg1 hs, naturfag)»
» gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv»
«beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen»
«gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftperspektiv (vg1 hs, naturfag)»
«sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrivehvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene»
Foto: Per Sakariassen, «På Høyden» Illustrasjon: Hanne Sigbjørnsen/ Tegnehanne