LactoLise og ClosTrude – Bestevenner For Bestandig

LactoLise, en fornuftig bakterie

Om mikrobiomet og kommunikasjon over tarm/hjerne aksen

Har du hatt vondt i magen pga. redsel eller fordi noen er stygge mot deg? Har vi smerte i kroppen kan det virke som en god idé å ta medisin. Man kan for eksempel velge å ta antibiotika for å drepe bakterier. De er jo kjent for å lage sykdom. Denne forestillingen gir publikum mulighet til å se med egne øyne hvordan antibiotika lager katastrofe i tarmsystemet vårt. Historien ligger i bakhodet neste gang noen vurderer å gjøre livet vanskelig for sine aller beste venner: nemlig mikrofloraen, også kalt mikrobiomet. Kroppen vår er et økosystem bestående av flere enn en selv. Menneskeindividet er kun én art blant tusen i egen kropp. Den som hevder å praktisere bærekraftig livsførsel må ikke bare bevare miljøet ute i verden, man må også ta hånd om miljøet inni seg. Får antibiotikaen herje fritt blir artene i tarmen fort utrydningstruet. Det er intet selvfølge å få dem reintrodusert.

Utviklet med innspill fra Nasjonal Kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarm sykdommer (NKFM). 

ClostTrude, en særdeles eksentrisk bakterie som stort sett er til nytte (Clostridium Difficile)

Hjerne-tarm aksen: Utgjør kommunikasjonen fra hjerne til tarm og fra tarm til hjerne, via nerver og signalmolekyler. Mikrobiomet spiller er viktig rolle i denne kommunikasjonen ved å produsere signalstoffene og igangsette prosesser på kryss og tvers mellom tarm, hjerne og immunforsvar.

 

 

 

LACTOLISE OG CLOSTRUDE – Bestevenner for Bestandig

Publikum spiller immunceller og bakterier med skumle hensikter. De opplever samfunnet som utfolder seg under huden, mellom immunforsvaret og patogener, og mellom celler med ulike oppgaver. De får en innsikt i hva en forsker faktisk sliter med. De får presentert og personlig oppleve hva begrepene forskning, vitenskapelig metode og vitenskap innebærer. Forestillingen illustrerer hvordan enkelte omgivelser og erfaringer kan hente frem det verste i oss, mens gode vennskap hjelper oss å behandle hverandre med respekt.

Det er historien om Lactolise (Lactobacillus) og hennes venninne ClosTrude (Clostridium Difficile). LactoLise er en pliktoppfyllende, travel dame, kanskje på grensen til kjedelig, mens ClosTrude er en eksentrisk berte. ClosTrude har litt kort lunte, og en broket fortid som plutselig inntar henne, men spiller en viktigrolle i tarmens økologi. ClosTrude er den uinviterte gjesten på fest som vi er blitt vant å ha hengende rundt. Hun tar stor plass både lydmessig og fysisk, men slik holder hun uønskede bakterier unna. Dessuten er hun Lactolises aller beste venn. Stykket åpner med en travel dag for LactoLise. Hun er i diskusjon med tarmcellelaget, en ganske pedantisk gjeng celler som er fryktelig opptatt av at ingen skal smyge seg mellom dem der de står på rekke og rad og hindrer passasje fra tarmen og inn i blodet. LactoLise får tarmcelellaget til å bukte seg (peristaltikk) og produsere slim slik at maten vandrer nedover tarmen og ikke passerer andre steder. Hun passer også på at hjernen får serotoninet den trenger slik at den forblir fornøyd og glad. En smilende hjerne dukker frem over sceneteppet som ånden som våker over det hele. Mellom slagene fordøyer LactoLise overflødige fibre som tarmcellelaget ikke finner verdt å spise. Vi møter deretter ClosTrude som snakket høyt og mye om seg selv og deretter utfordrer publikummere å prøve seg som uinviterte bakterier opp på scenen. Der får de en reprimande de sjelden har hørt før, og må pent sette seg ned igjen.

En dag blir vennskapet og tarmhelsen satt på alvorlig prøve. Vi har fått publikum med på å regelrett mobbe hjernen. Da blir det dårlig stemning inni tarmen hos LactoLise og ClosTrude. For å bøte på mageknipen velger kroppen nemlig å invitere Anton I. Biotika. Det vil den snart angre på. LactoLise blir nå svak og kan ikke lenger utføre sine oppgaver, inkl. å holde ClosTrude i ørene. Da forandrer ClosTrude personlighet og lager kaos. Hun slipper alle slags bakterier inn til tross for høylytte protester fra tarmcellelaget som nå med rette frykter at noen skal komme dem nær og slippe inn gjennom tarmveggen. Jammen er det ikke det som skjer. Publikummere spiller bakteriene med onde hensikter, de gjør akkurat som de vil. Slimlaget rives vekk og tarmen blir lekk. Som om ikke det var nok blander immunforsvaret seg inn. Det er fordelaktig en stund, men ikke når det varer og varer, og både bakterier og kroppens egne, friske celler ender opp i gapet på spisecelle Fagus Ferdinand. Da har tarmen utviklet kronisk betennelse. Tragisk er det at betennelsen skyldes en viss immuncelle, T-Reggae. Hans jobb er å be de andre immuncellene om å kule’an når jobben er utført, det gjør han ved å spille reggae musikk. Men nå har han helt glemt oppgaven sin. En publikummer fikk tildelt rollen tidligere i stykket, og er mest sannsynlig blitt revet med i dreping av bakterier. Ingen får dermed beskjeden om å kule’an.  Skulle vi få kontroll over immunforsvaret mangler vi fremdeles LactoLise slik at ClosTrude fortsetter galskapen sin. Hvem skal da lage vitamin K, kortkjedete fettsyrer og håndtere rennet av besøkende bakterier som inntar tarmen hver dag?

Forestillingen dekker disse læringsmålene i læreplanen for naturfag  (NAT01‑04)

Folkehelse og Livsmestring   Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, (…). Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, (…) hører også hjemme under dette temaet.

etter 7. trinn

«stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svaret»                                                         

«bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag»     

«gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk»                                                           

«gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet»                                       

 «gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen»

«utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap»

etter 10.trinn

«gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap»
«sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon»                           
«sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrivehvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene»
«beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen»                                 
«reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald»
«drøfte hvilken betydning mikroorganismer har for kropp og helse»
Tarmcellelaget er litt blyge av seg. De trives best bak et slør av slim.