Denne forestillingen ble utviklet for Kreftforeningen for Forskningsdagene 2014 der temaet var kommunikasjon. Kommunikasjonen fra utsiden og inn i cellen blir illustrert ved at barna selv får utføre den fysiske akrobatikken som cellearbeiderne gjennomgår for å formidle beskjed fra utsiden og inn. Cellene snakker nemlig ikke i ord, men ved å vri og vrenge seg i ulike former. Vi befinner oss inni en celle, inni kroppen til Ole som har falt og slått seg. Det er en slagmark av døde og skadede celler utenfor. Cellearbeiderne i cellen vår må tre til for å lage trøst til de skadede cellene i nabolaget – de må lage trøsteproteiner. Publikum får følge beskjedens ferd fra det tidspunkt mottakeren på cellens overflate strekker ut armene og samler to cellearbeidere slik at disse kan møte hverandre. Hvis de to har pusleklosser som passer til hverandre kan de hjelpe hverandre hele veien fra cellens periferi inn til cellekjernen. Da trengs det klatring med passende klatreutstyr. Vel fremme hos kjernen får man velge spiselige bokstaver i et forsøk på å skrive oppskriften på trøsteproteiner. Gjennom hele prosessen blir barna stadig avbrutt av Bjarne Bodyguard som blander seg inn når det er mest moro. Senere må de ferdige trøsteproteinene fraktes ut av cellen. Vi bombaderer likegodt hele publikum med trøst, i form av myke proteinballer. Barna spiller alle rollene og vi er forskeren som instruerer og studerer dem i et håp om å bli inspirerert til å lage kreftmedisin. Og jammen tror jeg ikke at en slik idé kommer. Mot all forventning er det stykkets skurk som viser seg å være redningen – Bjarn Bodyguard utnevnes til medisin.
Kreftforeningen vant beste stand på ForskningsTorget med denne forestillingen 2014.
Tematikken i forestillingen er beskrevet i denne kronikken i Bergens Tidende.
Foto: Lars Thoresen, Forskningsdagene, BA og Kreftforeningen. Video: Lars Thoresen
Avbildning av barna er klarert med foreldre.