Den Tapte Toleransen (foredrag)

Hør T-Reggae sin fengende rap om tilværelsen som regulatorisk T celle inni kroppen til Mariann.

 

 

 

  • Kostnad: Gratis for skoler og foreninger.
  • Publikum: ungdom og voksne, vi tilpasser opplegget til målgruppen
  • Sted for gjennomføring: Tilbudet har scenografi, men kan spilles i klasserom eller auditorium
  • Varighet på hendelse: 60-80 minutter
  • Kontakt:  henriette.ertsas@uib.no
  • Finansiering: Neuro-SysMed, finansiert av Jakob og Inger Valsøs stiftelse og Oluf Bjørneseths fond

 

 

Kompetansemål

  • «beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen» (10.trinn)
  • «gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap (10. trinn)
  • «bruke og lage modeller for å forutsi eller beskrive naturfaglige prosesser og systemer og gjøre rede for modellenes styrker og begrensinger» (10. trinn)
  • «Sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon (10.trinn)
  • «drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder (vg1 hs, naturfag)»
  • «drøfte hvilken betydning mikroorganismer har for kropp og helse» (Vg1 hs)

Toleranse: Når en immuncelle møter det ene proteinet det kan binde til, det proteinet det gjenkjenner i kombinasjon med en varsel om at dette proteinet lager sykdom dannes det en immunrespons, en hel hær av immunceller produseres klare til angripe protein. Når derimot immuncellen gjenkjenner protein uten at varsellampene utløses samtidig blir immuncellen ganske enkelt fjernet. Eller den blir omgjort til en immuncelle som preker fred. Jeg kaller den T-Reggae. En T-lymfocytt som får alle cellene i nabolaget til å kule `an. Slik blir immunforsvaret tolerant mot harmløse proteiner. Da skjønner du at det er viktig at immunforsvaret blir utsatt for så mange ulike harmløse proteiner – les bakterier – som overhode mulig. De trenger ikke bidra med så mye mer enn å henge rundt i kroppen. De gjør nytte bare ved å være tilstede.

Ultraprosessert mat: Eller kanskje masakren av mikrobiomet er forårsaket av industrielt produserte karbohydratkjeder/fiber som ikke har eksistert før. De benyttes i ultraprosessert mat for å erstatte karbohydrater. De har praktiske egenskaper (hindrer en saus å skille seg, gir volum til iskrem, kremaktig konsistens til yougurt), de er billigere enn de opprinnelige karbohydratfibrene, eller de er ufordøyelige og går rett gjennom (slankemat). Det økologiske samarbeidet mellom kroppene våre og bakteriene har ikke sett disse før, da blir det gjerne krøll i mikroorganismesammensettingen. Selv om våre egne celler ikke lar seg påvirke av disse stoffene er det alvorlig nok at mikrobiomet vårt blir påvirket. Vi er utviklet for å leve i symbiose med mikrobiomet vårt, men det vestlige, moderne samfunn har bestemt seg for å avslutte samarbeidet, og således blir vi straffet. Jeg lurer fælt på hva planen er til de som selger oss antibiotika, herbicider og ultraprosessert mat? Hvem skal utføre de oppgavene bakteriene har utført gjennom hele menneskets historie? Skal oppgavene erstattes med piller? Har vi virkelig kunnskap nok til å erstatte bidraget fra en levende organisme?

Foto: Marion Lebouvier