Immunsystemet har i oppgave å beskytte og holde oss trygge mot farer som truer kroppen utenfra, slik som bakterier. Men hva skjer når immunsystemet tror det er du som er fienden? I denne historien fører lengre tids irriterende hjernekløe til at hæren av immunceller vandrer rett gjennom blod-hjerne barrieren. Cellen T-Reggae hadde under vanlige forhold roet ned gemyttene med sin digge reggaemusikk, men fordi det moderne mennesket for lengst har avsluttet en lengre tids samarbeidsavtale med sitt mikrobiom, bakteriene, er det ikke lenger noen toleranse å spore i immunforsvaret. Immuncellene herjer fritt. Så hvem er egentlig fienden i historien om allergi og autoimmunitet? I foredraget får publikum føle på kroppen hvor lett det er for immuncellen å bli manipulert inn i en konflikt, man får empati for eget immunforsvar. Det kreves nemlig innsats for å bevare toleransen for alt som er nytt og annerledes, enten du er menneske eller celle.
Medisin er en vitenskap som setter mennesket i sentrum og øverst i hierarkiet, med bakterier og virus som fiender, irriterende vesen som først og fremst lager sykdom. Naturviteren forstår derimot på mennesket som én av mange arter i naturen, som eksisterer i økologisk samspill med andre arter. Når vi ikke spiller vår rolle i avtalen får vi svi, så enkelt er det. Når vi oppfører oss som drittsekker slår det tilbake på oss, enten det er du som individ som oppfører deg som drittsekk mot andre organismer – både store og bittesmå – eller det gjelder oss alle – som én art blant andre arter.
- Kostnad: Gratis for skoler, kulturhus og foreninger.
- Publikum: ungdom og voksne, vi tilpasser opplegget til målgruppen
- Sted for gjennomføring: Tilbudet har scenografi, men kan spilles i klasserom eller auditorium
- Varighet på hendelse: 60-80 minutter inkl. spørsmålsrunde
- Kontakt: henriette.ertsas@uib.no tlf 97601192
- Bestillingsfrist: 3 uker i forkant.
- Finansiering: Laget for Neuro-SysMed, finansiert av Jakob og Inger Valsøs stiftelse
O
…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
Opplegget dekker følgende punkt i læreplanen: Folkehelse og Livsmestring Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner (…). Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, (…) hører også hjemme under dette temaet.
Kompetansemål
- «beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen» (10.trinn)
- «gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap (10. trinn)
- «bruke og lage modeller for å forutsi eller beskrive naturfaglige prosesser og systemer og gjøre rede for modellenes styrker og begrensinger» (10. trinn)
- «Sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon (10.trinn)
- «drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder (vg1 hs, naturfag)»
- «drøfte hvilken betydning mikroorganismer har for kropp og helse» (Vg1 hs)
Vår kropp passer perfekt å leve i paleolittisk tid – mellom 2,6 mill år og 10.000 år siden, men er dårlig tilpasset å leve i dag. Den gang inngikk vi en avtale med mikroorganismene i mikrobiomet vårt. Bakteriene tok på seg en del oppgaver mot at de fikk bo i kroppen vår, da slapp vi å gjøre de oppgavene selv. Kanskje enda viktigere er det at bakteriene bidrar å gjøre immunforsvaret vårt tolerant mot alle harmløse molekyler. Ganske enkelt ved å henge rundt i tarmen vår. Måten vi lever på i dag bryter denne avtalen. Vi var tilpasset å tåle ekstrem kulde og varme, plutselig livsfare og gjentagende sultperioder. Vi måtte løpe rundt en del, men vi slapp FOMO (fear of missing out), dritt i luften vi pustet, i vannet vi drakk. Maten var ekte planter og dyr, ikke billige erstatningsmolekyler i industriell mat. Det var ingen sosiale medier som ba oss sammenligne oss selv med andre, og ga oss tullete mål i livet som hindret en god natts søvn. I dag motarbeider vi bakteriene med vår adferd og vår livstil. De sliter, de trives ikke lenger i kroppen vår. Når vi nekter å innrette oss etter evolusjonen eller økologien blir resultatet dårlig helse.
Immunforsvaret vårt er helt på tuppa, lettkrenket, krigskåt, i samsvar med tidsånden. Og hvorfor? Er det vår skyld? Nei, det er jo ikke det. Jeg vil heller klandre de kreftene i samfunnet som er villig å ofre vår helse for å tjene penger, ved å prakke på oss mat som ikke er mat, forurense vannet vi drikker, luften vi puster, prakke på oss verdier som stresser oss (bli rik, ha status) og sosiale medier som maser på oss. Det moderne tilrettelagte, komfortable, beskyttede livet gjør det umulig for oss å leve slik vi er tilpasset. Livstilen vår tyner livet ut av oss. Vi utraderer oss selv mens bakteriene blir vinnerne i kampen for tilværelsen.
Ultraprosessert mat Eller kanskje masakren av mikrobiomet er forårsaket av industrielt produserte karbohydratkjeder/fiber som ikke har eksistert før. De benyttes i ultraprosessert mat for å erstatte karbohydrater. De har praktiske egenskaper (hindrer en saus å skille seg, gir volum til iskrem, kremaktig konsistens til yougurt), de er billigere enn de opprinnelige karbohydratfibrene, eller de er ufordøyelige og går rett gjennom (slankemat). Det økologiske samarbeidet mellom kroppene våre og bakteriene har ikke sett disse før, da blir det gjerne krøll i mikroorganismesammensettingen. Selv om våre egne celler ikke lar seg påvirke av disse stoffene er det alvorlig nok at mikrobiomet vårt blir påvirket. Vi er utviklet for å leve i symbiose med mikrobiomet vårt, men det vestlige, moderne samfunn har bestemt seg for å avslutte samarbeidet, og således blir vi straffet. Jeg lurer fælt på hva planen er til de som selger oss antibiotika, herbicider og ultraprosessert mat? Hvem skal utføre de oppgavene bakteriene har utført gjennom hele menneskets historie? Skal oppgavene erstattes med piller? Har vi virkelig kunnskap nok til å erstatte bidraget fra en levende organisme?
Toleranse Når en immuncelle møter det ene proteinet det kan binde til, det proteinet det gjenkjenner i kombinasjon med en varsel om at dette proteinet lager sykdom dannes det en immunrespons, en hel hær av immunceller produseres klare til angripe protein. Når derimot immuncellen gjenkjenner protein uten at varsellampene utløses samtidig blir immuncellen ganske enkelt fjernet. Eller den blir omgjort til en immuncelle som preker fred. Jeg kaller den T-Reggae. En T-lymfocytt som får alle cellene i nabolaget til å kule `an. Slik blir immunforsvaret tolerant mot harmløse proteiner. Da skjønner du at det er viktig at immunforsvaret blir utsatt for så mange ulike harmløse proteiner – les bakterier – som overhode mulig. De trenger ikke bidra med så mye mer enn å henge rundt i kroppen. De gjør nytte bare ved å være tilstede.
Foto: Marion Lebouvier