Stine Stamcelle Finner Seg Selv

Stine Stamcelle leter etter sin identitet

Visste du at identiteten din er sammensatt og foranderlig, og ikke ensidig bestemt av hvilket arvemateriale du er født med? Ingen andre enn deg selv bestemmer hvem du er. På samme måte forandrer stamcellen Stine personlighet avhengig av hvor i kroppen hun befinner seg, og hvilke erfaringer hun har. Hennes identitet utvikles nemlig i dialog med omgivelsene. Hun finner seg selv, ikke bare én gang, men igjen og igjen. Støter hun på nytt vev eller en betennelse forandrer hun personlighet, får ny identitet og blir en helt annen celle. Det gjelder for én enkelt celle, men jammen gjelder det også for celler i flertall, slik som den flercellede organismen mennesket. Vi utvikler vår personlighet i interaksjon med menneskene og miljøene som omgir oss.

Historien foregår inni kroppen. I en serie av scener får vi se hvordan Stine Stamcelle opptar nye identiteter og evner. Omgitt av fettvev blir hun ettergivende og føyelig, hun higer ikke etter å dra noe sted. Lever hun under terroren fra en kronisk betennelse blir hun opptatt av å dele seg i mange datterceller. Når ekstremisten CytoKen gjør sin entré over youtube, og maner til væpnet forsvar mot en diffus fiende vender nabocellene seg mot kroppen og lar en moden Stine melkekjertelcelle utvikle seg baklengs til å bli en umoden stamcelle igjen. Publikum spiller rollen som omgivelsene. Dere får utlevert kostymer og kan dermed identifisere dere med de ulike aktørene: fettceller, fibroblaster og immunceller – ved å gi instrukser og utføre handlinger som bestemmer Stines skjebne. Det er fare for at en viss fagocytt lurer immunforsvaret opp i stry, eller Stines tilværelse gjøres vanskelig av en forrædersk fibroblast som strekker fibre på kryss og tvers over scenen. Da er det godt å vite at alt kan reverseres om bare omgivelsene oppfører seg skikkelig.

Forskning Til Folket utfordrer forståelsen av identitet som uforanderlig og reduserbart, og håper du erkjenner innflytelsen du har på egen helse om du bare behandler kroppen din med omtanke.

Stine Stamcelle er en oppdager i identitet. Foreløpig helt uten personlighet.
Skal hun bli en fettcelle som lagrer fett?
Også immunforsvaret korrumperes av krigsbudskapet til CytoKen. DenDritten, Korporal 4, Korporal 8 og Fagus Ferdinand.
Eller kanskje Stine vil bli en beincelle som lager collagen til knokler og bein.
T-Reggae (Regulatorisk T celle) spiller sin reggaemusikk og får immunforsvaret til å kule ‘an
Stine Stamcelle får østrogen av fettcellene
CytoKen er en engstelig type som maner til kamp mot en ukjent fiende.
T Reggae lager partystemning
Aggressive beskjeder fra CytoKen får fibroblasten til å oppføre seg rart

Hva skjer så med Stine Stamcelle i dette kaoset av krigsopprop og pliktoppfyllende melkeproduksjon?  Det blir opptil hvordan publikum spiller rollen sin det.

Bakgrunn

Det hevdes at menneskets oppførsel og identitet er bestemt av våre gener. Tanken om identitet som noe uforanderlig og essensielt ved individet er rimelig fastlåst i vår kultur, og særlig aktuell i forbindelse med kjønn og rase. Dessverre brukes naturvitenskapen i teknologioptimismens navn som leverandør av argumenter for å rettferdiggjøre ulikhet og dømme og begrense menneskelig utfoldelse. Det hevdes at: «mennesket oppfører seg på den ene eller andre måten fordi det står i genene våre, det er biologi, basta». Jordan B. Peterson, Harald Eia og sammensvorne evolusjonspsykologer hevder at drifter er genetisk bestemt. Det er biologi, ikke kultur. Det er naturens plan når hankjønn dominerer hunkjønn, og noen få har privilegier som andre bare kan drømme om. Gutter er gutter sier de og peker på en sjimpanse som slåss og truer seg til posisjon i hierarkiet. Slik står naturvitenskapen i fare for å bli en nyttig idiot for reaksjonære og mannsaktivister som tviholder på hierarkiet og lener seg til en forkvaklet tolkning av Darwins «Survival of the fittest».  Forskeren Henriette ønsker i større grad å bidra til samfunnsdebatten, derfor introduserer hun epigenetikken som omhandler ervervede egenskaper fremfor arvede egenskaper. Denne nye vitenskapen gir oss tillatelse til å forandre oss, forandre holdninger og identitet, basert på våre erfaringer. På er mer faglig medisinsk språk kalles dette fenotypisk plastisitet. Det innebærer at en celle med et gitt sett av gener kan ha en hel rekke ulike identiteter, og dessuten skifte identitet mitt i livet. Center for Cancer Biomarkers (CCBIO) kjører i skrivende stund pasientforsøk med et medikament som hemmer stamcelleidentitet i kreftcellen. Kreftceller liker nemlig å innbille seg at de er stamceller med ubegrenset potensial som kan bli hva og hvem som helst.

Forestillingen dekker disse læringsmålene i læreplanen for naturfag etter 7 årstrinn:

«formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser»

«forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, …»

Antall: Maksimum 60 elever pr. forestilling (feks. 2 klasser). Jeg kan spille opp til tre forestillinger pr. dag.

Varighet på hendelse: Forestillingen varer 70 minutter.

Sted for gjennomføring: Henriette tar med seg sine mange celleidentiteter og installerer seg i et klasserom eller scene. Scenerom: minimum 3 x 4 meter.  Trenger 1 time til opprigg,  1 time for nedrigg.

Bestillingsfrist: 3 uker i forkant.

Kontakt:  henriette.ertsas@uib.no    tlf 97601192

Pris: Gratis for skoler og foreninger – finansiert av CCBIO på universitetet i Bergen og Hordaland Fylkeskommune

Målgruppe:  5-8 klassetrinn

Illustrasjon: Trine Ween   Foto: Lars Thoresen og Tarig Osman Video: Tarig Osman

Avbildning av barna er klarert med foreldre.

Finansiering: CCBIO og Hordaland Fylkeskommune