Vennligst ta med følgende i bestillingen. Bestilling kan skrives i kommentarfeltet under eller i e-post til henriette.ertsas@uib.no
Tittel på ønsket forestilling
Navn (kontaktperson)
E-post
Skole
Adresse
Antall deltakere / Antall kohorter
Klassetrinn
Kontaktinformasjon / mobilnummer
Dato / Tidspunkt på dagen – NB: inkludér tre alternative datoer
Skoledagens lengde (eks 08:30-13:00)
Spillelokale ( eks gymsal, musikkrom, klasserom)
Fra publikum som har sett «Stine Stamcelle» har vi fått mange fine spørsmål. Her svarer de ulike cellene så godt de kan på det dere lurer på om livet som fettcelle, stamcelle, fagocytt, fibroblast osv. Cellene svarer gjerne på flere spørsmål om hvordan det er å leve i samfunnet kroppen. Spør i kommentarfeltet under.
Freddy Fettcelle: Oppgaven til oss fettceller er å putte fettet i kroppen på lager. Vi lagrer fett inni oss. Det kan hende at alt vi gjør ikke er det beste for kroppen, men vi fettceller kan jo ikke ta skylden for overvekt, vi gjør jo bare jobben vår. Hva om kroppen plutselig slipper opp for mat, da er vi kjempeklar til å levere energi så du ikke skal gå sulten. Foreløpig virker det riktignok ikke som det er noe mangel på mat, snarere tvert imot, men vi er nødt å gjøre jobben vår, det er alt vi kan, vi har litt vanskelig for å bli omskolere oss.
Bjarte Beincelle: Noen beinceller lager bein, andre bryter ned bein slik at skjelettet hele tiden er i forandring. Beinceller lager lange fiberproteiner (kollagen) og fordeler stoffene kalsium og fosfat fra maten vi spiser til skjelettet, der det trengs, når det trengs.
Fagus Ferdinand: Jeg blir gjerne med på restaurant. Særlig om du spanderer. Men jeg spiser helst rester fra kontaineren bak restauranten, det som er råttent og infisert. Det er nemlig en delikatesse for Fagus’er som meg. Jeg spiser alt slikt som ikke hører hjemme i kroppen.
Kanskje jeg gjør jobben min, kanskje ikke, det avhenger av om CytoKen klarer å overbevise meg eller ikke. Jeg synes han høres fornuftig ut. Er det virkelig feil alt han sier? Hvordan kan jeg vite at det ikke er du som prøver å lure meg?
Freddy Fettcelle: Vi fettceller skal forsøke å gjøre våre egne valg og tro på oss selv, men husk på at vi er ganske enkle vesen, du krever mye av oss når du ber oss tenke helt på egen hånd. Vi er jo bare celler, vi har ingen hjerne slik mennesker har. Du må jo skjønne at vi kan gjøre feil av og til.
DenDritten: Dette er nå en gang navnet mitt. Men uansett hvor snålt navnet høres ut så betyr jo ikke det at jobben min er mindre viktig, gjør det vel?
Freddy Fettcelle: Kostymet vårt er gult fordi en klump med fett er gulaktig, er du ikke enig, eller kanskje det er mer hvitaktig?
Stine Stamcelle: Jeg skal prøve å være mer kritisk, men det er ikke lett når man får beskjed om å dele seg i to. Hvordan skal jeg vite hvilke beskjeder som er falske og hvilke som er riktig å følge? Vet du?
Freddy Fettcelle: Jobben som fettcelle er grei. Vi har ganske mye å gjøre riktignok, for det er ikke måte hvor mye fett som skal lagres. Det kommer nye ladninger hver dag. I gamle damer og menn er det vi som har ansvaret for å lage østrogen. Østrogen ber melkekjertelceller om å dele seg i to. Det er flere avdelinger av oss. Noen fettceller har i oppgave å holde en baby varm, de kalles gjerne brunt fett og eksisterer kun hos babyer. Jeg har aldri gjort det selv, men jeg har hørt at i ekstreme situasjoner kan en fettcelle bli en annen type celle: den kan bli en fibroblast som gjør fibroblastjobber: å legge fiber.
Stine Melkekjertelcelle: Jeg skal forsøke å slutte å leve i en boble og heller høre på de andre melkekjertelcellene og hva de mener. Men det er ikke så lett når man har slike mørke tanker (mutasjoner) som svirrer i hodet hele tiden. Da hender det jeg ikke hører etter hva nabocellene mine trenger. Det finnes all slags celler, akkurat som det finnes alle slags mennesker. Noen celler vil ikke kroppen godt, men blir de møtt med forståelse kan også slike celler lære å oppføre seg. Alternativt kan de velge å forlate kroppen fordi de ikke føler seg velkommen der.
Geir og Nina Nervecelle: Livet som nervecelle er litt opp og ned. Når personen som eier hjernen gjør nye ting og forsøker å forstå problemer personen aldri har møtt på før, da er det litt av hvert for meg å gjøre. Når personen derimot dovner foran TV’en og ser et reality-program kan jeg ta en velfortjent hvil.
Stine Kreftcelle: Slik gikk det med meg: Jeg startet som en stamcelle med en skrivefeil (mutasjon) i arvestoffet mitt, så ble jeg melkekjertelcelle og til slutt en kreftcelle. Deretter vandret jeg gjennom blodåren til leveren. Men i leveren ble jeg jammen angrepet av en Fagus Ferdinand som bodde der og slik endte jeg mine dager. Spist opp av Fagus Ferdinand fra leveren. Så det ble ikke noen kreftsvulst i kroppen denne gangen. Personen Knut som eier kroppen merket antagelig ikke noe som helst til alt dette dramaet som foregikk inni ham. Snipp, snapp, snute så var Stine ute.