Visste du at identiteten din er sammensatt og foranderlig, og ikke ensidig bestemt av hvilket arvemateriale du er født med? Ingen andre enn deg selv bestemmer hvem du er. På samme måte forandrer stamcellen Stine personlighet avhengig av hvor i kroppen hun befinner seg, og hvilke erfaringer hun har. Hennes identitet utvikles nemlig i dialog med omgivelsene. Hun finner seg selv, ikke bare én gang, men igjen og igjen. Støter hun på nytt vev eller en betennelse forandrer hun personlighet, får ny identitet og blir en helt annen celle. Det gjelder for én enkelt celle, men jammen gjelder det også for celler i flertall, slik som den flercellede organismen mennesket. Vi utvikler vår personlighet i interaksjon med menneskene og miljøene som omgir oss.
Historien foregår inni kroppen. I en serie av scener får vi se hvordan Stine Stamcelle opptar nye identiteter og evner. Omgitt av fettvev blir hun ettergivende og føyelig, hun higer ikke etter å dra noe sted. Lever hun under terroren fra en kronisk betennelse blir hun opptatt av å dele seg i mange datterceller. Når ekstremisten CytoKen gjør sin entré over youtube, og maner til væpnet forsvar mot en diffus fiende vender nabocellene seg mot kroppen og lar en moden Stine melkekjertelcelle utvikle seg baklengs til å bli en umoden stamcelle igjen. Publikum spiller rollen som omgivelsene. Dere får utlevert kostymer og kan dermed identifisere dere med de ulike aktørene: fettceller, fibroblaster og immunceller – ved å gi instrukser og utføre handlinger som bestemmer Stines skjebne. Det er fare for at en viss fagocytt lurer immunforsvaret opp i stry, eller Stines tilværelse gjøres vanskelig av en forrædersk fibroblast som strekker fibre på kryss og tvers over scenen. Da er det godt å vite at alt kan reverseres om bare omgivelsene oppfører seg skikkelig.
Forskning Til Folket utfordrer forståelsen av identitet som uforanderlig og reduserbart, og håper du erkjenner innflytelsen du har på egen helse om du bare behandler kroppen din med omtanke.
Hva skjer så med Stine Stamcelle i dette kaoset av krigsopprop og pliktoppfyllende melkeproduksjon? Det blir opptil hvordan publikum spiller rollen sin det.
Bakgrunn
Det hevdes at menneskets oppførsel og identitet er bestemt av våre gener. Tanken om identitet som noe uforanderlig og essensielt ved individet er rimelig fastlåst i vår kultur, og særlig aktuell i forbindelse med kjønn og rase. Dessverre brukes naturvitenskapen i teknologioptimismens navn som leverandør av argumenter for å rettferdiggjøre ulikhet og dømme og begrense menneskelig utfoldelse. Det hevdes at: «mennesket oppfører seg på den ene eller andre måten fordi det står i genene våre, det er biologi, basta». Slik står naturvitenskapen i fare for å bli en nyttig idiot for reaksjonære og mannsaktivister som tviholder på hierarkiet og lener seg til en forkvaklet tolkning av Darwins «Survival of the fittest». Forskeren Henriette ønsker i større grad å bidra til samfunnsdebatten, derfor introduserer hun epigenetikken som omhandler ervervede egenskaper fremfor arvede egenskaper. Denne relativt nye vitenskapen gir oss tillatelse til å forandre oss, forandre holdninger og identitet, basert på våre erfaringer. På medisinskfaglig språk kalles dette fenotypisk plastisitet. Det innebærer at en celle med et gitt sett av gener kan ha en hel rekke ulike identiteter, og dessuten skifte identitet mitt i livet. Center for Cancer Biomarkers (CCBIO) kjører i skrivende stund pasientforsøk med et medikament som hemmer stamcelleidentitet i kreftcellen. Kreftceller liker nemlig å innbille seg at de er stamceller med ubegrenset potensial som kan bli hva og hvem som helst. Men der ta de knusende feil. En kreftcelle blir ikke noe som helst, den modner ikke, den har ikke evne til å bli voksen og ansvarlig, dessverre.
Forestillingen dekker disse læringsmålene i læreplanen for naturfag
Folkehelse og Livsmestring Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn (…). Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, (…) hører også hjemme under dette temaet.
Etter 7 årstrinn:
«formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser»
«forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, …»
«gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen»
Etter 10 årstrinn:
«sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon»
«gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap»
Antall: Maksimum 50 elever pr. forestilling (feks. 2 klasser). Jeg kan spille opp til tre forestillinger pr. dag.
Varighet på hendelse: Forestillingen varer 60 minutter.
Sted for gjennomføring: Henriette tar med seg sine mange celleidentiteter og installerer seg i et klasserom eller scene. Scenerom: minimum 4 x 5 meter. Trenger 1 time til opprigg, 1 time for nedrigg.
Bestillingsfrist: 3 uker i forkant.
Kontakt: henriette.ertsas@uib.no tlf 97601192
Pris: Gratis for skoler og foreninger – finansiert av CCBIO på universitetet i Bergen og Vestland Fylkeskommune
Målgruppe: 5-8 klassetrinn
Illustrasjon: Trine Ween Foto: Lars Thoresen og Tarig Osman Video: Tarig Osman
Avbildning av barna er klarert med foreldre.
Finansiering: CCBIO og Vestland Fylkeskommune
