Immunsystemet har i oppgave å beskytte og holde oss trygge mot farer som truer kroppen utenfra, slik som bakterier. Men hva skjer når immunsystemet tror det er du som er fienden? I denne forestillingen blir immuncellene væpnet til tennene av en overivrig sjef. Etter lengre tids irriterende hjernekløe inviteres hæren av immunceller hele veien inn i hjernen. Cellen T-Reggae forsøker å roe gemyttene med sin digge reggaemusikk, men må gi opp og gi etter. Skjer dette fordi det moderne mennesket har avsluttet en lengre tids samarbeidsavtale med nettopp bakteriene? Vi funderer på hvem som er fienden i historien om allergi og autoimmunitet. Publikum får spille celler og bakterier, og føle på kroppen hvor lett det er å bli manipulert inn i en konflikt, enten du er menneske eller celle. Det kreves nemlig innsats for å bevare toleransen for alt som er nytt og annerledes.
Det er en kjensgjerning at forekomsten av diabetes, MS, Long Covid, ME, allergier og autoimmune sykdommer generelt er stigende, i vesten, og kanskje særlig i Norden. Tittelen «den tapte toleransen» handler om at immunforsvaret vårt reagerer på alt for mye, også det som ikke er smittestoff. Vi er blitt intolerant mot mat, parfymelukt, medisiner, trening, å stå oppreist, høy musikk, høye lyder, støv i huset, mugg, insektbitt, værskifte, vaskemidler, rare meninger, mennesker som er annerledes. Selv blir jeg oppmerksom på dette når jeg putler i hagen og får røde hevelser av knott, eller et risp fra rosen. Når jeg svulmer opp i ansiktet av ribbesaus eller kleggbitt. Det skjer ikke hver gang, det varierer med dagsform. Hvorfor skal vi holde på sånn?
Skjer dette fordi moderne kropper nekter å leve side om side med smittestoffene? Det var ment å være et økologisk samarbeid. Det er de færreste smittestoffer som dreper oss, for det gagner ikke deres overlevelse heller. Deres overlevelse fordrer at vi opplever symptomer en stund, men overlever lenge nok til å kunne spre smittestoffet til andre. Det gagner ingen om vi bare dør umiddelbart. Heller ikke rovdyret tjener på å utslette byttedyrarten fullstendig. Vi skal leve side om side med smittestoffene slik byttedyr lever side om side med rovdyrene – i en balanse. Derfor er vi nødt å anerkjenne smittestoffene som arter med livets rett på lik linje med oss. Ellers går det oss ille. En luftveisinfeksjon er ditt bidrag til forkjølelsesvirusets overlevelse. Du spiller din rolle i økologien, der ingen skal utkonkurrere den andre, for da blir det trøbbel.
- Antall: Maksimum 60 elever pr. forestilling (feks. 2 klasser). Jeg kan spille opp til tre forestillinger pr. dag.
- Varighet på hendelse: Forestillingen varer 60 minutter.
- Pris: Tilbys gratis fra Neuro-SysMed til skoler og foreninger
- Sted for gjennomføring: Henriette tar med seg sine mange celleidentiteter og installerer seg i et klasserom eller scene. Scenerom: minimum 4 x 5 meter. Trenger 1 time til opprigg, 1 time for nedrigg
- Kontakt: henriette.ertsas@uib.no tlf 97601192
- Bestillingsfrist: 3 uker i forkant
- Målgruppe: 5.-10. trinn
- Finansiering: Jacob og Inger Valsøs stiftelse
Forestillingen dekker disse læringsmålene i læreplanen for naturfag (NAT01-04)
Folkehelse og Livsmestring Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, (…). Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, (…) hører også hjemme under dette temaet.
- Etter 7. trinn
- «gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap»
- «sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon»
- «sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene»
- «stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svaret»
- «bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag»
- «beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen»
- «gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk»
- «gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet»
- «gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen»
- «utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap»
- Etter 10.trinn
- «reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald»
- «drøfte hvilken betydning mikroorganismer har for kropp og helse»
Toleranse
Når en immuncelle møter det ene proteinet det kan binde til, det proteinet det gjenkjenner i kombinasjon med varsel om at dette proteinet lager sykdom dannes det en immunrespons, en hel hær av immunceller produseres klare til angripe proteinet. Når en immuncelle derimot gjenkjenner protein uten at varsellampene utløses samtidig blir den immuncellen ganske enkelt fjernet. Eller den blir omgjort til en immuncelle som preker fred. Jeg kaller den T-Reggae. En T-lymfocytt som spiller reggaemusikk, slik at alle cellene i nabolaget kuler `an. Da blir immunforsvaret tolerant mot harmløse proteiner. Du skjønner nok at det er viktig at immunforsvaret blir utsatt for så mange ulike harmløse proteiner – les bakterier – som overhode mulig. De trenger ikke bidra med så mye mer enn å henge rundt i kroppen. De gjør nytte bare ved å være tilstede. Det er en bonus om de tar opp plass slik at ikke sykdomsfremkallende mikroorganismer får komme til, men ikke nødvendig.
Smerte ← → Betennelse
Immunforsvaret responderer på noe utenfra, det være seg smittestoff, allergener, miljøgifter, stress – ja også tanker i hodet ditt. Forskere finner stadig bevis på direkte kommunikasjon mellom nerver og immunceller: der nevrotransmittere, nevropeptider og til og med antistoffer kan binde til reseptorer på immuncellene og aktivere dem slik at de igangsetter immunrespons. I det tilfellet er immunresponsen trigget av nerveaktivitet – tanker i hodet – ikke et smittestoff. Det motsatte skjer også, der betennelsesmolekyler skilt ut av immuncellene igangsetter et nervestimuli, det kan f.eks. trigge en smerteledende nerve. Slik kan en immuncelle lage smerte i kroppen. Du merker gjerne en kronisk betennelse gjennom smerte.
Neuroplastisk skade Noen hjerneforskere foreslår at det ikke er strukturelle skader – slik tilfellet er ved hjerneslag – i hjernen hos pasienter med Long Covid, ME, Fibromyalgi, POTS, IBS, autisme og atter andre antatt uforklarlige sykdommer. Skade er ikke er detekterbart med de instrumentene vi har tilgjengelig i dag. Det er fordi skadene heller er neuroplastiske. Uheldige koblinger (synapser) mellom nervene er oppstått, mens andre nødvendige synaptiske koblinger ikke lenger er tilstede. Derfor går man lett i flykt eller kjemp modus, men det kan avlæres. Du kan utføre pusteøvelser, kaldbading, synging, yoga og andre måter som får det parasympatiske nervesystemet tilbake på banen (vagusstimulering). Det høres kanskje ut som psykologi, men det er fysiologi. Det holder ikke å snakke ut om det. Du må terpe og repetere. Kognitiv terapi kan gjøre nytte for å gjenvinne koblinger, så fremt det innebærer terping og repetering av måter å gjøre oppgaver på, enten det er å puste, spasere, lage middag, handle, studere etc. En kan ikke bare bestemme seg for å tenke annerledes, en er nødt å trene frem nye intuitive handlingsmønstre.
Synaptisk plastisitet Vi kan neppe regenerere – gro ut – nye nerver i løpet av livet, men vi kan forme nye koblinger mellom allerede eksisterende nerver. Tapet av en nerve blir mindre alvorlig om du klarer å lage nye synapser mellom de resterende nervene som slik at signalet fremdeles kan nå frem til muskelen den tapte nerven snakket til, gjennom de nervene som er igjen. Å lære er å lage slike koblinger. Lære gjør vi hele tiden. Når nerver går tapt, slik som når vi eldes eller uheldige koblinger er oppstått er det spesielt viktig å lære ved å forme nye koblinger. Dette kalles synaptisk plastisitet og betyr at hjernen vår er plastisk, den er formbar.
- Foto: Lars Thoresen Illustrasjon: Forskning til folket ↩︎