Så klart du ikke publiserer i røvertidskrifter, eller gjør du?

Kan vitenskapelig oppdagelse noen gang være forenlig med den regjerende publiseringsmodellen uten at vitenskap og samfunn blir skadelidende?  Hva kan du gjøre for å gjøre for å få bidra til å bedre tingens tilstand?

Du mottar dem altfor ofte: e-poster fra påståtte vitenskapelige tidsskrifter som berømmer arbeidet ditt på ubehjelpelig engelsk. De mangler bare din banebrytende kreftforskning for å kunne fullføre spesialnummeret om urologi og antropologi. Det er imidlertid for godt til å være sant. Ingen faktisk redaktør ville noen gang omtale ditt  arbeid på denne måten, og artikkelen din vil ikke bli fagfellevurdert.

Andre tidsskrifter tilbyr tilsvarende rask behandling og entusiasme for arbeidet ditt. Disse er for øvrig godkjent av kollegaer og registrene du søker råd hos (DOAJ, Norsk senter for forskningsdata [NSD]). Så hvorfor tåle en evigvarende fagfellevurderingsprosess, slitsomme revisjoner toppet av en mulig avvisning, når du kan velge en rask og smertefri løsning for halve prisen, som i tillegg er godkjent av finansieringsmyndighetene?

Vitenskap som involverer gransking fra andre forskere gjennom fagfellevurdering er den typen som gagner samfunnet, men dessverre kan den også frarøve den enkelte forsker et sårt tiltrengt publikasjonspoeng som trengs for å fremme en karriere. Da er kommersielle tidsskrifter en fristende løsning, men hva om publisering av vitenskap ikke er forenelig med noen som helst forretningsmodell? Jo mer som publiseres desto mer penger i kassen, hvorfor skal et tidskrift bry seg om kvaliteten på det de publiserer?

Foredragsturnéen er støttet av Gidske og Peder Jacob Sørensens fond for fremme av vitenskap

Trenger ditt institutt eller forskningsgruppe å vurdere publiseringsvanene kan Forskning Til Folket holde innlegg for om ikke annet øke bevistheten rundt problemet, selv om dere velger å fortsette å publisere i Frontiers og MDPI tidskrift på UiBs oppfordring.