Author: st02293

Populærvitenskapelig teater, film og tekst

Dårleg leiing, ukultur og nedbemanning – ikkje greitt å vere celle i eit gamalt bryst

Etter overgangsalderen blir normale kreftbeskyttande mekanismar hemma i brystet.

Av Henriette Christie Ertsås (PhD), Institutt for Biomedisin/ CCBIO.Publisert 15.06.2018

Levekåra til brystceller

Eg har samanlikna brystceller frå kvinner før og etter overgangsalderen. Desse cellene har levd i forskjellige mikromiljø. Mikromiljøet er den
umiddelbare omgivnaden rundt kvar celle og består av naboceller, signalmolekyl og fiberprotein. Mikromiljøet fungerer på same måte som eit
nabolag i den forstand at eit godt mikromiljø bringar fram gode eigenskapar hos borgarane sine, mens eit dårleg mikromiljø gjer cella antisosial og
aggressiv.

Kroppen er nemleg ikkje eit genetisk einevelde. Det som gjeld er ikkje berre kva gen du har, men kva for nokre gen som faktisk blir brukt som oppskrift
til å lage protein. Og korleis blir det bestemt? Jo, vevet rundt cellene driv intens lobbyverksemd og avgjer kva gen som får lov å uttrykkje seg i den
enkelte celle.

Eg oppdaga at celler som har levd i ein gammal kropp ikkje tar instruksjon frå omgivnaden på same måte som celler i ein ung kropp gjer. Celler som
har levd i eit gammalt mikromiljø reagerer dessutan tregare på instruksjonar frå omgivnaden. Desse forandringane skyldast truleg at ei celle som har
levd i ein gammal kropp er blitt ei anna, ho har forandra identitet etter lengre tids opphald i eit forandra mikromiljø.

Ulike typar brystkreft:

Éin type brystkreft er aggressiv, då tar ikkje cellene lenger imot beskjedar frå kjønnshormona. Brystkreft knytt til arvelege mutasjonar slik som mutert BRCA gen resulterer i denne type brystkreft, som gjerne oppstår før overgangsalderen. Fleirtalet av dei som får brystkreft er derimot eldre kvinner. Gjennomsnittsalderen for ein brystkreftdiagnose i Noreg er 62 år. Den typen brystkreft eldre kvinner utviklar er typisk mindre aggressiv, cellene har framleis evne til å respondere på hormon og kreften er i større grad korrelert med overvekt, tal på graviditetar og ammeperiodar – altså miljø framfor gen.

Forverra levekår i aldrande mikromiljø

Eit aldrande mikromiljø er kjenneteikna av ei moglegvis velmeint, men ikkje heilt vellukka strukturell omorganisering av dei ulike «avdelingane» i
brystet, idet mjølkeproduksjonen blir avvikla i overgangsalderen. Ein kan gjerne skylde på dårleg leiing frå hormona si side, men det har antakeleg
herska ein ukultur lenge før nedbemanninga av mjølkeproduserande celler blei iverksett.

Feittceller flyttar inn der det ein gong var mjølkeproduserande celler. Feittcellene freistar å ta over leiinga ved å produsere kjønnshormonet
østrogen. Einsidig østrogenstimulering utan innspel frå spesialiseringshormonet progesteron promoterer vekst på kostnad av
funksjon, og me får ei overflod av melkekjertelceller som ikkje verkar, men berre driv dank og tar opp plass.

Det rådgivande laget av fiberprotein (laminin og kollagen IV) rundt kvar mjølkeproduserande eining i kjertelen blir brote ned og andre fiberprotein
(kollagen I og fibronektin) tilhøyrande heilt andre avdelingar får sleppe til. Det gamle brystet produserer mykje kollagen I og fibronektin. Slike
fiberprotein har ein tendens til å krisemaksimere, dei melder om skade i mikromiljøet sjølv om alt er vel. Dermed får ein kronisk betennelse i den
nedlagte mjølkefabrikken, som eit samfunn i evig unntakstilstand. Gamle celler er vel og merke ikkje automatisk kreftceller. Dei har sagt opp
jobben og er ikkje lenger spesialisert til å gjere noko nyttig , dei likar gjerne å tru at dei er stamceller med masse potensial framfor seg. Der tar dei
sjølvsagt ganske feil. Det einaste dei har potensial for er enten å døy umerkande eller gjere skade.

Muterte celler bør utføre sjølvmord

Den manglande evna til å reagere og gjere nytte for seg gjer at cellene i dei eldre kvinnene ikkje følgjer reglane for rett cellulær åtferd skulle ein
kreftmutasjon oppstå. Ei kvar fornuftig celle vil i slike tilfelle sporenstreks utføre sjølvmord og fjerne seg sjølv frå vevet.

Eg observerte derimot at enkelte brystceller i eldre mikromiljø gav blaffen i slike regler. Dei levde videre med mutasjonen som om inkje hadde skjedd.
Nokre av cellene frå eldre kvinner levde på laboratoriet i beste velgåande i fleire cellegenerasjonar, opp til fleire månader, utan så mykje som å
vurdere sjølvmord, mens andre innsåg realitetane og la inn årene etter berre nokre dagar. Prøvane av celler frå eldre damer hadde til felles at dei
ikkje tok sjølvmord slik celler frå yngre damer pliktoppfyllande gjorde i den augneblink kreftmutasjonen blei introdusert i cella.

Cellesjølvmord
Cellesjølvmord (apoptose) er kroppens viktigaste forsvar mot kreft. Mutasjonar oppstår heile tida, men
heldigvis er ei mutert celle villig til å ofre seg for kollektivet, ved å ta sjølvmord. Slik er det
multicellulære samfunnet innordna, vi kan prise oss lykkeleg for det. Det er dei veldig få unntaka der
muterte celler nektar å døy det blir kreft av.

Utsetje dårleg mikromiljø

Er det noko vi kan gjere for å påverke mikromiljøet? Det er iallfall ikkje bevist at cellenes skjebne ikkje kan bli påverka. Enkelte studiar hevder at vi
gjennom sunn livsstil og riktig kosthald kan utsetje og teoretisk sett snu utviklinga mot eit dårleg mikromiljø og medfølgjande kreft (sjå lenker).
Unngår vi overvekt treng ikkje cellene handtere stadig unntakstilstand i form av betennelse og inkompetent leiing frå feittcellene. Stompar vi røyken vert
det mindre kaos forårsaka av krisemaksimeringa til fibronektin. Men ja, kreft skuldast i stor grad tilfeldigheiter du verken kan klandrast for eller påverke.

Lenkjer
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27468217
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29790221
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12711737
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2312118

Filmer om immunologi og virus

Viruset  er en skikkelig slappfis som lar cellen gjøre jobben for seg. Målet til viruset er å få laget kopier av seg selv, og det gjør den ved å lure cellen til å behandle virusets arvestoff som om det var cellens eget. Cellen blir lurt opp i stry.  Skal  viruset komme seg inn i cellen trenger den S-proteinet, den røde piggen på utsiden av viruset (se bildet over fra Center of Disease Control [USA]). Denne piggen passer som hånd i hanske til en pigg på utsiden av cellen. Her er form skikkelig viktig. Hvis viruspiggen strekker ut en arm eller en fot passer den ikke lenger til piggen på utsiden av cellen og dermed kan ikke viruset binde og komme inn i cellen. Derfor passer det bra å illustrere betydningen av S-proteinet med en liten dans.

Møt Piggen i egen person

Hvordan kommer viruset inn i cellen? 

Hvorfor må viruset inn gjennom munnen vår for å smitte? Hva er det med lungeceller som gjør dem så fristende for koronaviruset? Hva er det viruset har som gjør at det får komme inn i cellen? Og hvorfor kan ikke en hudcelle få koronasmitte? Her får du svar selv en 5 åring kan forstå.

Hvordan stoppe viruset?

Ser du ikke hensikten med å vaske hendene for å unngå Koronavirus? Er det vanskelig å tro at litt vann og såpe faktisk kan knerte et virus? Når en dusj neppe har skadet noen du kjenner. Hvordan virker egentlig antibac på viruset? Her får du svar selv en 5 åring kan forstå.

Hvordan blir viruset fanget av antistoffet?

Piggen på viruset passer som hånd i hanske til en tilsvarende pigg på cellen, men ikke nok med det. Det kan være at viruset i et svakt øyeblikk heller lar seg tiltrekke av et antistoff som også passer som hånd i hanske til piggen. Det finnes noen veldig få slike antistofer rundt i blodet, men når en viruspigg først har gjort sin entré kan det fort blir mange flere antistoffer som viruspiggene lar seg tiltrekke av. Men viruspiggen angrer nok fort. Så fort hun har bundet til antistoffet blir viruspiggen nemlig sendt rett i gapet på spisecellen (fagocytten). Det er en selsom skjebne, men det hindrer at du blir syk, og det er jo bra.

Hva skjer med en virusinfisert celle?

En celle holder ikke sitt innerste sjelsliv hemmelig for omgivelsene. Er den infisert med et virus vil den ganske raskt fortelle om dette til alle rundt seg. Ved å presentere en liten bit av viruset på utsiden av cellen. Slik kan de som jobber i immunforsvaret gjenkjenne infiserte celler og ødelegge disse. Litt trist kan hende, men det må til for å unngå at infiserte celler blir virusfabrikker som pumper virus ut i evig tid.

Nøytraliserende Antistoff

Finnes det nøytraliserende antistoff i individer som har vært syk med Covid19? Vil den kommende vaksinen igangsette produksjon av nøytraliserende antistoff hos den vaksinerte? Dette er spørsmål mange stiller seg i disse koronatider. Men hva er egentlig et nøytraliserende antistoff, og hvordan hindrer det viruset å infisere cellen?

Agglutinering 

Antistoff har i oppgave å nøytralisere antigenet, der antigenet i dette tilfellet er koronaviruspiggen. Nøytralisere innebærer å gjøre viruset uvirksomt, hindre at viruset får infisere flere celler. Det gjør antistoffet ved å lage fullstendig floke. Dette er mulig fordi antistoffet har to bindingspunkter, to bein om du vil. Likeledes har viruset flere antigen. Slik binder antigen og antistoff sammen på flere steder og vi får floke, også kalt agglutinering.

 

               

BESTILLING

Vennligst ta med følgende i bestillingen. Bestilling kan skrives i kommentarfeltet under eller i e-post til  henriette.ertsas@uib.no

Tittel på ønsket forestilling

Navn (kontaktperson)

E-post

Skole

Adresse

Antall deltakere  / Antall kohorter

Klassetrinn

Kontaktinformasjon / mobilnummer

Dato / Tidspunkt på dagen  – NB: inkludér tre alternative datoer

Skoledagens lengde (eks 08:30-13:00)

Spillelokale ( eks gymsal, musikkrom, klasserom)

Korona (Covid19)

En tredimensjonal virusmodell fra Centre of Disease Control, USA (Alissa Eckert)
Påskeeggvirusmodell
Påskeeggvirusmodell

Forskning Til Folket, Pandemisenteret og Bergen Covid-19 Research Group ved Universitet i Bergen henter frem flanellografen fra 80-tallets søndagskole og forklarer hvorfor noen blir alvorlig syke av Sars-CoV2 viruset, mens andre slipper unna uten symptomer. Hvorfor Covid-19 er farlig for mange eldre, mens de fleste barn knapt opplever ubehag i halsen. Det er antistoff, antigener, immunreaksjon, T celler, B celler, peptider, reseptorer og vaksiner som har erstattet Jesus på flanellografen. Vi går gjennom de ulike vaksinene og forklarer hva som skiller dem fra hverandre, så kan du avgjøre hvilken som er din favoritt og argumentere minst like bra som en med doktorgrad i virologi.

Hvordan lære immunologi på universitetsnivå i løpet av en skoletime? Det gjelder å velge metaforer som alle intuitivt gjenkjenner fordi de er mennesker. Immunreaksjon handler i bunn og grunn om molekyler som tiltrekker hverandre, og atter andre molekyler som kommer inn i mellom og hindrer dem å binde til hverandre. Omtrent som relasjoner mellom mennesker. Når relasjoner brytes blir det drama og sjalusi. Det utvikler seg betent stemning der aggressive beskjeder kastes vegg i mellom, selve definisjonen på immunreaksjon.

Plukk og velg blant tilbudene under: film, foredrag og Dr. Kvakk Salver. For de yngre (1-7 trinn) tilbyr vi teaterforestillinger. 

 

 

EN ABSOLUTT PARASITT

Viruset er en skikkelig slappfisk som lar cellen gjøre jobben for seg. Målet til viruset er å få laget kopier av seg selv. Det gjør den ved å lure cellen til å behandle virusets arvestoff som om det var cellens eget. Cellen blir lurt opp i stry.  Skal viruset komme seg inn i cellen trenger den S-proteinet, den røde piggen på utsiden av viruset (se illustrasjon øverst). Denne piggen passer som hånd i hanske til en pigg på utsiden av cellen. Her er form skikkelig viktig. Hvis viruspiggen strekker ut en arm eller en fot passer den ikke lenger til piggen på utsiden av cellen og dermed kan ikke viruset binde og komme inn i cellen. Derfor passer det bra å illustrere betydningen av S-proteinet med en liten dans.

Møt Piggen i egen person

Hvordan kommer viruset inn i cellen? 

Hvorfor må viruset inn gjennom munnen vår for å smitte? Hva er det med lungeceller som gjør dem så fristende for koronaviruset? Hva er det viruset har som gjør at det får komme inn i cellen? Og hvorfor kan ikke en hudcelle få koronasmitte? Her får du svar selv en 5 åring kan forstå.

Hvordan stoppe viruset?

Ser du ikke hensikten med å vaske hendene for å unngå Koronavirus? Er det vanskelig å tro at litt vann og såpe faktisk kan knerte et virus? Når en dusj neppe har skadet noen du kjenner. Hvordan virker egentlig antibac på viruset? Her får du svar selv en 5 åring kan forstå.

Hvordan blir viruset fanget av antistoffet?

Piggen på viruset passer som hånd i hanske til en tilsvarende pigg på cellen, men ikke nok med det. Det kan være at viruset i et svakt øyeblikk heller lar seg tiltrekke av et antistoff som også passer som hånd i hanske til piggen. Det finnes noen veldig få slike antistofer rundt i blodet, men når en viruspigg først har gjort sin entré kan det fort blir mange flere antistoffer som viruspiggene lar seg tiltrekke av. Men viruspiggen angrer nok fort. Så fort hun har bundet til antistoffet blir viruspiggen nemlig sendt rett i gapet på spisecellen (fagocytten). Det er en selsom skjebne, men det hindrer at du blir syk, og det er jo bra.

Hva skjer med en virusinfisert celle?

En celle holder ikke sitt innerste sjelsliv hemmelig for omgivelsene. Er den infisert med et virus vil den ganske raskt fortelle om dette til alle rundt seg. Ved å presentere en liten bit av viruset på utsiden av cellen. Slik kan de som jobber i immunforsvaret gjenkjenne infiserte celler og ødelegge disse. Litt trist kan hende, men det må til for å unngå at infiserte celler blir virusfabrikker som pumper virus ut i evig tid.

Nøytraliserende Antistoff

Finnes det nøytraliserende antistoff i individer som har vært syk med Covid19? Vil den kommende vaksinen igangsette produksjon av nøytraliserende antistoff hos den vaksinerte? Dette er spørsmål mange stiller seg i disse koronatider. Men hva er egentlig et nøytraliserende antistoff, og hvordan hindrer det viruset å infisere cellen?

Agglutinering 

Antistoff har i oppgave å nøytralisere antigenet, der antigenet i dette tilfellet er koronaviruspiggen. Nøytralisere innebærer å gjøre viruset uvirksomt, hindre at viruset får infisere flere celler. Det gjør antistoffet ved å lage fullstendig floke. Dette er mulig fordi antistoffet har to bindingspunkter, to bein om du vil. Likeledes har viruset flere antigen. Slik binder antigen og antistoff sammen på flere steder og vi får floke, også kalt agglutinering.

Møte Dr. Kvakk Salver som tilbyr Koronatest – Vil du kjøpe hennes Kvakksalve?

Dr. Kvakk Salver fra Institutt for Kvakksalveri tilbyr koronatest. Hun er sikker på at du går for hennes test da den er mye mer behagelig enn å få stukket en vattpinne lang opp i nesen. Testresultater er stort sett positivt. Men fortvil ikke, hun kan tilby behandling: Kan det friste med en kvakksalve å smøre på der du mangler kritisk sans? Det er ikke alle kvakksalvere som er like åpenbare som denne svindleren. De fleste introduserer seg neppe som kvakksalver. Husk på det når du velger å kjøpe legemidler på nettet.

Virologen stiller opp for å svare på dine spørsmål

Innlegg på Lærernes dag – 2022: Immunologi på flanellograf

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg på Forskningsdagene Ung – 2020:  Immunologi på flanellograf

Ved hjelp av en god gammeldags flanellograf forklares antistoff og antigen, humoral og cellemediert immunrespons.
Passer viruspiggen i cellens reseptor = stuebordets stol?

 

 

Viruset har pigger på utsiden som gir det adgang til cellen. Piggen har en helt bestemt form.

 

 

 

 

 

Opplegget dekker følgende punkt i læreplanen

Fra overordnet del av læreplanverket
Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger.  Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.

Kompetansemål

  • «gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap (10. trinn)
  • «sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon (10.trinn)
  • «drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder (vg1 hs, naturfag)
  • »bruke og lage modeller for å forutsi eller beskrive naturfaglige prosesser og systemer og gjøre rede for modellenes styrker og begrensinger» (10. trinn)
  • «beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og gjøre rede for hva vaksiner betyr for folkehelsen» (10.trinn)
  • «drøfte hvilken betydning mikroorganismer har for kropp og helse» (Vg sh)

 

 

     

Slik Talte Cellen

Cellene i forestillingen «Stine Stamcelle Finner seg Selv» svarer på spørsmål

Fra publikum som har sett «Stine Stamcelle»  har vi fått mange fine spørsmål. Her svarer de ulike cellene så godt de kan på det dere lurer på om livet som fettcelle, stamcelle, fagocytt, fibroblast osv. Cellene svarer gjerne på flere spørsmål om hvordan det er å leve i samfunnet kroppen. Spør i kommentarfeltet under.

En fettcelle lagrer fett

 

Freddy Fettcelle: Oppgaven til oss fettceller er å putte fettet i kroppen på lager. Vi lagrer fett inni oss. Det kan hende at alt vi gjør ikke er det beste for kroppen, men vi fettceller kan jo ikke ta skylden for overvekt, vi gjør jo bare jobben vår. Hva om kroppen plutselig slipper opp for mat, da er vi kjempeklar til å levere energi så du ikke skal gå sulten. Foreløpig virker det riktignok ikke som det er noe mangel på mat, snarere tvert imot, men vi er nødt å gjøre jobben vår, det er alt vi kan, vi har litt vanskelig for å bli omskolere oss.

 

 

Beincellen lager kollagen

Bjarte Beincelle: Noen beinceller lager bein, andre bryter ned bein slik at skjelettet hele tiden er i forandring. Beinceller lager lange fiberproteiner (kollagen) og fordeler stoffene kalsium og fosfat fra maten vi spiser til skjelettet, der det trengs, når det trengs.

 

 

 

 

Fagus Ferdinand spiser alt som er fremmed i kroppen

Fagus Ferdinand: Jeg blir gjerne med på restaurant. Særlig om du spanderer. Men jeg spiser helst rester fra kontaineren bak restauranten, det som er råttent og infisert. Det er nemlig en delikatesse for Fagus’er som meg. Jeg spiser alt slikt som ikke hører hjemme i kroppen.

Kanskje jeg gjør jobben min, kanskje ikke, det avhenger av om CytoKen klarer å overbevise meg eller ikke. Jeg synes han høres fornuftig ut. Er det virkelig feil alt han sier? Hvordan kan jeg vite at det ikke er du som prøver å lure meg?

 

 


Freddy Fettcelle: Vi fettceller skal forsøke å gjøre våre egne valg og tro på oss selv, men husk på at vi er ganske enkle vesen, du krever mye av oss når du ber oss tenke helt på egen hånd. Vi er jo bare celler, vi har ingen hjerne slik mennesker har. Du må jo skjønne at vi kan gjøre feil av og til.

 

 

DenDritten avslører mistenksomme intrengere

 

DenDritten: Dette er nå en gang navnet mitt.  Men uansett hvor snålt navnet høres ut så betyr jo ikke det at jobben min er mindre viktig, gjør det vel?

 

 

 

 

Freddy Fettcelle: Kostymet vårt er gult fordi en klump med fett er gulaktig, er du ikke enig, eller kanskje det  er mer hvitaktig?

 

 

 

Stine Melkekjertelcelle lager melk

 

Stine Stamcelle: Jeg skal prøve å være mer kritisk, men det er ikke lett når man får beskjed om å dele seg i to. Hvordan skal jeg vite hvilke beskjeder som er falske og hvilke som er riktig å følge? Vet du?

 

 

 

Fettceller lagrer fett

 

Freddy Fettcelle: Jobben som fettcelle er grei. Vi har ganske mye å gjøre riktignok, for det er ikke måte hvor mye fett som skal lagres. Det kommer nye ladninger hver dag. I gamle damer og menn er det vi som har ansvaret for å lage østrogen. Østrogen ber melkekjertelceller om å dele seg i to. Det er flere avdelinger av oss. Noen fettceller har i oppgave å holde en baby varm, de kalles gjerne brunt fett og eksisterer kun hos babyer. Jeg har aldri gjort det selv, men jeg har hørt at i ekstreme situasjoner kan en fettcelle bli en annen type celle: den kan bli en fibroblast som gjør fibroblastjobber: å legge fiber.

 

Stine Melkekjertelcelle lager melk

Stine Melkekjertelcelle: Jeg skal forsøke å slutte å leve i en boble og heller høre på de andre melkekjertelcellene og hva de mener. Men det er ikke så lett når man har slike mørke tanker (mutasjoner) som svirrer i hodet hele tiden. Da hender det jeg ikke hører etter hva nabocellene mine trenger. Det finnes all slags celler, akkurat som det finnes alle slags mennesker. Noen celler vil ikke kroppen godt, men blir de møtt med forståelse kan også slike celler lære å oppføre seg. Alternativt kan de velge å forlate kroppen fordi de ikke føler seg velkommen der.

 

 

Geir og Nina Nervecelle er forvirret

Geir og Nina Nervecelle: Livet som nervecelle er litt opp og ned. Når personen som eier hjernen gjør nye ting og forsøker å forstå problemer personen aldri har møtt på før, da er det litt av hvert for meg å gjøre. Når personen derimot dovner foran TV’en og ser et reality-program kan jeg ta en velfortjent hvil.

 

 

 

Stine Melkekjertelcelle lager melk

Stine Kreftcelle: Slik gikk det med meg: Jeg startet som en stamcelle med en skrivefeil (mutasjon) i arvestoffet mitt, så ble jeg melkekjertelcelle og til slutt en kreftcelle. Deretter vandret jeg gjennom blodåren til leveren. Men i leveren ble jeg jammen angrepet av en Fagus Ferdinand som bodde der og slik endte jeg mine dager. Spist opp av Fagus Ferdinand fra leveren. Så det ble ikke noen kreftsvulst i kroppen denne gangen. Personen Knut som eier kroppen merket antagelig ikke noe som helst til alt dette dramaet som foregikk inni ham. Snipp, snapp, snute så var Stine ute.